
Når cybersikkerhet diskuteres i norske virksomheter, havner samtalen ofte raskt på teknologi. Overvåkning. Systemer. Verktøy.
I praksis avgjøres imidlertid sikkerhetsnivået ofte tidligere og et helt annet sted:
i avtalene.
De fleste virksomheter har en sikkerhetsleverandør. Avtalen er signert, tjenesten er i drift, rapporter leveres. Likevel er det mange som mangler klare svar når de mest grunnleggende spørsmålene stilles:
Dette er spørsmål mange kjenner på, men få har helt tydelige svar på. Og nettopp derfor blir de ofte utsatt. Ikke fordi de er kompliserte, men fordi de stiller krav til tydelighet i roller, ansvar og forventninger.
Det sentrale kontrollspørsmålet er enkelt, men ofte ubehagelig: Får virksomheten faktisk det den betaler for?
Mange cybersikkerhetsavtaler er inngått i en annen fase av virksomhetens utvikling enn dagens.
Over tid utvikler behovene seg, trusselbildet blir mer komplekst, og forventningene til samspill mellom IT, ledelse og leverandør øker.
Likevel forblir avtalen ofte uendret.
I arbeidet med BlueNord ble dette tydelig. Sikkerhetstjenester var på plass, men det var behov for større tydelighet rundt ansvar, samspill og innhold – særlig i skjæringspunktet mellom operativ drift og rådgivning.
Når sikkerhet reduseres til en tjeneste som «fungerer», blir det vanskelig å stille krav – og enda vanskeligere å stille de riktige.
Sikkerhetsleveranser handler i økende grad om mer enn operativ drift. Virksomheter etterspør ikke bare overvåkning og hendelseshåndtering, men også løpende vurderinger, prioriteringer og råd som er relevante for egen forretning.
Det innebærer blant annet:
For BlueNord var det avgjørende å få nettopp dette tydeliggjort i avtalen: en formell SOC‑leveranse, kombinert med reell rådgivning og proaktivt samarbeid – også rettet mot virksomhetens ledelse.
For oss handler dette om mer enn økt sikkerhet i teknisk forstand. Den oppdaterte avtalen gir oss bedre beskyttelse, større robusthet – og ikke minst et sikkerhetsarbeid som henger bedre sammen med virksomhetens faktiske mål og prioriteringer.
IT‑sjef BlueNord, Helge Zahl
Dette forutsetter avtaler som skiller klart mellom operativ leveranse og rådgivning, og som beskriver hvordan disse funksjonene skal supplere hverandre over tid.
Når eksisterende avtaler ikke lenger dekker behovene, blir bred konkurranse ofte sett på som eneste løsning. Det er ikke alltid riktig. I mange tilfeller kan en målrettet forhandling gi størst effekt – forutsatt at funksjonsområder, ansvar og økonomi ses i sammenheng.

I arbeidet med BlueNord ble det derfor lagt vekt på en målrettet forhandlingsprosess, med tydelig fokus på innhold fremfor volum. Spørsmålene som ble stilt var grunnleggende, men avgjørende:
Resultatet var ikke mer sikkerhet “på papiret”, men en avtale som i større grad speiler virksomhetens faktiske behov i dag – og som gir bedre forutsetninger for styring, samspill og videre utvikling. Etter dette arbeidet gir det mening å vurdere veien videre. Først da vet man hva som eventuelt skal sammenlignes.
Verdien ligger ofte i å konkretisere hva leveransen faktisk skal inneholde, hvordan samarbeidet skal fungere i praksis – og sikre at økonomien står i forhold til ansvaret. Først da kan man være trygg på at man får det man betaler for.
Knut Riiber, Senior Rådgiver Adite
Det er ikke alltid åpenbart når en sikkerhetsavtale bør gjennomgås på nytt. Ofte fungerer løsningene greit i hverdagen helt til de ikke gjør det.
En nyttig øvelse kan derfor være å stille seg noen enkle spørsmål:
Hvis du må tenke deg om, nøler på svarene – eller får ulike svar internt – er det ofte et tegn på at avtalen fortjener en nærmere gjennomgang.
Dette er krevende arbeid som tar tid og kapasitet i en allerede travel hverdag. Samtidig er det nettopp her grunnlaget legges for styring, forutsigbarhet og reell kontroll med risiko. Å ta tak i avtalen er sjelden det som haster mest der og da – men det er ofte det som betyr mest over tid.